Varierende kjønnsfordeling på kalvene

I en artikkel i Buskap og avdrått nr. 2 i 1975 skriver forsker Øystein Joakimsen om uønsket skjevfordeling av kjønn på kalvene. Han viser til at det de siste fem årene hadde blitt født 52,6 prosent oksekalver og 47,4 prosent kvigekalver. Med en buskapsstørrelse på ni forklarer han at av 10 000 besetninger vil 31 bare få oksekalver og 12 bare kvigekalver. Men statistikken viser også en markert økning i oksekalvenes relative andel i april, mai og juni. For Rogaland med mye kalvinger i denne perioden var det i mai de siste fem årene blitt registrert 57,7 prosent oksekalver. Med en buskapsstørrelse på ni vil da 71 av 10 000 bare få oksekalver. For en slik buskap vil verken en eller to kvigekalver være nok til rekruttering, og når Joakimsen legger dette til grunn er det 19 av 100 besetninger som vil komme i underskudd på kviger på grunn av den skjeve kjønnsfordelingen. Han forklarer sesongvariasjonen med at inseminasjoner i de månedene med best ikke-omløpsresultater gir fleste oksekalver. Ved befruktning forklarer han at det sannsynligvis vil være over 60 prosent okser, men at det er flere okseembryo som går til grunne, slik at med disse tapene vil andelen okser beveger seg ned mot 50. I måneder med lite embryotap (høy ikke-omløpsprosent) vil derfor okseandelen bli større. Joakimsen legger også fram statistikk som viser høyere andel oksekalver ved svært tidlig inseminasjon (før seks uker etter kalving). Dette fordi ikke-omløpsprosenten er lavere ved svært tidlig inseminasjon, noe som i større grad går ut over okseembryo enn kvigeembryo.